Bransjer
Helseapp-utvikling for helse og velferdsteknologi
Pasientene er allerede digitale. Tjenesten for timeavtaler på Helsenorge hadde 25,7 millioner besøk i 2025, opp 36 % fra året før, og meldingstjenesten hadde 61,4 millioner. Den som lager en app for helse i Norge, konkurrerer altså ikke om å få folk til å bruke mobilen. Jobben er å lage noe som er trygt nok til å få lov.
Det er der helseapp-utvikling skiller seg fra vanlig apputvikling. Helseopplysninger har strengere vern enn andre personopplysninger, innlogging må ofte gå via HelseID, offentlige apper må oppfylle 42 minstekrav i WCAG, og programvaren kan i noen tilfeller være medisinsk utstyr. Alt dette lar seg løse. Men det må planlegges før første skjerm tegnes, ikke etter.
AppHavn utvikler helseapper og velferdsteknologi fra Trondheim, i samme by som NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital. I Midt-Norge har sykehus og kommuner hatt felles journalløsning gjennom Helseplattformen siden våren 2022, og det preger hva en app her kan og bør gjøre.
01
Helseapper vi utvikler
- 01Pasientdagbok og symptomregistreringDaglig registrering av smerte, søvn, anfall eller medisinbruk, med påminnelser og en oversikt behandleren kan lese. NTNU lyste i 2024 ut anskaffelse av en hodepinedagbok-app for mobiltelefon, og det er et typisk eksempel: enkel flyt for pasienten, strukturert eksport for forskerne.
- 02Digital hjemmeoppfølgingHelsedirektoratet definerer det som at hele eller deler av en behandling skjer digitalt, inkludert dialog og deling av data. I praksis: pasienten svarer på et kort skjema eller sender målinger hjemmefra, og klinikken ser avvik i et dashbord i stedet for å kalle inn alle til kontroll.
- 03Velferdsteknologi for kommunal omsorgEn velferdsteknologi-app kan varsle pårørende, gi tjenesten oversikt over tilsyn og besøk, eller la brukeren selv kvittere for at dagen er i gang. Vi bygger rundt de systemene og enhetene kommunen allerede har. Mer om det på siden om apper for kommuner.
- 04Apper for helsepersonellProsedyrer, sjekklister og beskjeder på telefonen til de som går i turnus. Slike apper distribueres som regel uten app-butikk, gjennom virksomhetens egen enhetsstyring, og er ofte det raskeste stedet å starte fordi de sjelden inneholder pasientdata. Se interne apper for ansatte.
- 05Apper for forskning og kliniske studierSamtykke i appen, spørreskjema på faste tidspunkt, og data fra klokke eller telefon via Apple Health og Health Connect der studien trenger det. Datasettet skal kunne eksporteres i et format forskerne faktisk får brukt.
- 06Klinikkapp for private tilbydereFysioterapeuter, tannleger, psykologer og legesentre som vil ha timebestilling, påminnelser, øvelser og betaling med Vipps på ett sted. Det er ofte en MVP-app med én kjerneflyt før man bygger mer.
02
Krav og integrasjoner som gjelder en helseapp
Hvilke krav som gjelder, avhenger av hvem som eier appen, hvem som bruker den og hvilke data den behandler. Tabellen viser det vi går gjennom i hvert helseprosjekt.
- 01
HelseID-innlogging
- Gjelder når
- Appen skal identifisere helsepersonell eller hente data fra nasjonale helsetjenester
- Hva vi gjør
- Integrasjon via Norsk helsenetts utviklerportal, se BankID- og ID-porten-innlogging
- 02
DPIA (vurdering av personvernkonsekvenser)
- Gjelder når
- Datatilsynet krever det blant annet ved ny teknologi kombinert med ett kriterium til, ved innsamling i stor skala fra velferdsteknologi og IoT, og ved posisjonsdata pluss ett kriterium til. De fleste helseapper treffer minst ett punkt
- Hva vi gjør
- DPIA sammen med dere før utvikling, se app-sikkerhet og personvern
- 03
Universell utforming
- Gjelder når
- Appen retter seg mot pasienter eller allmennheten. Offentlige virksomheter: 42 minstekrav i WCAG og pliktig tilgjengelighetserklæring. Private: 29 minstekrav
- Hva vi gjør
- Designsjekk, testing med VoiceOver og TalkBack, rapport, se universell utforming av app
- 04
Medisinsk utstyr (MDR)
- Gjelder når
- Programvaren skal brukes til diagnose, overvåking eller behandling
- Hva vi gjør
- Avklares tidlig, sammen med dere og ved behov regulatorisk rådgiver, og dokumentasjonen bygges inn i prosjektet
- 05
Datalagring
- Gjelder når
- Alltid
- Hva vi gjør
- Servere i Norge eller EØS, databehandleravtale, kryptering i transitt og i ro
MDR er punktet flest undervurderer. En app som bare registrerer og viser data, er som regel ikke medisinsk utstyr. En medtech-app som tolker målingene og gir råd om behandling, kan være det. Grensen avgjøres av hva appen skal brukes til, og vi lover ikke funksjonalitet før den er avklart.
Helseplattformen er et eget tema i Midt-Norge. En pasientapp som skal utveksle data med journalen, må planlegges rundt grensesnittene som faktisk finnes, og det sjekker vi før noe blir lovet.
Miljøet rundt NTNU, SINTEF og St. Olavs hospital betyr at et helseprosjekt i Trondheim ofte har en forsker, en kliniker og et personvernombud ved bordet samtidig. Vi planlegger appavklaringen for det: kravspesifikasjonen skal kunne leses av alle tre, og dokumentasjonen skal tåle en søknad til etisk komité eller en internrevisjon. Det tar litt lengre tid i starten og sparer måneder senere.
03
Eksempel på prosjekt og budsjett: symptomdagbok for et forskningsprosjekt
Tallene er en illustrasjon bygd på prislisten, ikke et kundeprosjekt. Et forskningsmiljø ved et universitetssykehus vil følge 300 pasienter i tolv måneder. Pasientene registrerer symptomer daglig i appen, får påminnelse hvis de glemmer det, og forskerne henter ut data i et adminpanel.
Regnestykket: 20 000 + 20 000 + 5 000 + 50 000 + 18 000 = 113 000 kr i nedre ende, og 20 000 + 50 000 + 30 000 + 150 000 + 35 000 = 285 000 kr i øvre ende. Med innlogging, push og adminpanel er dette et bedriftsapp-prosjekt, og tidsrammen er 4–7 måneder, med betaling 30 % ved oppstart, 40 % ved godkjent betaversjon og 30 % ved lansering.
DPIA-støtte og MDR-avklaring ligger inne i det bindende tilbudet etter appavklaringen. Drift i studieperioden dekkes av Basis-avtalen til 4 900 kr/mnd, med overvåking, sikkerhetsoppdateringer og 4 timer support i måneden, altså 58 800 kr for tolv måneder. Se vedlikehold og drift av app. Skaper prosjektet ny kunnskap, kan SkatteFUNN gi 19 % fradrag på kostnadene, og guiden om støtte til apputvikling forklarer kravene.
04
Slik kommer dere i gang med en helseapp
- 01
Start med en appavklaring. I et helseprosjekt bruker vi dag én på det som avgjør alt annet: hvem som er behandlingsansvarlig, hvilke data som faktisk må inn i appen, om den kan være medisinsk utstyr, og om brukerne er pasienter, pårørende eller ansatte. Dag to prioriterer vi funksjoner og velger teknologi.
- 02
Innen en uke får dere kravspesifikasjon, skisser, en første DPIA-screening og et bindende pristilbud. Dokumentene er deres, også om dere velger en annen leverandør eller må ut på anbud.
- 03
Deretter bygger vi i sprinter med demo hver uke. Dere tester på egen telefon via TestFlight og Google Plays testspor. Appen publiseres på deres egne kontoer, og dere eier koden. Sikkerheten sjekkes mot OWASP MASVS, koden gjennomgås før den slås sammen, appen testes på ekte enheter, og dere har 90 dagers feilgaranti etter lansering. Detaljene står under kvalitet og garantier. Kontoret vårt er i Trondheim, men oppstartsworkshopen holder vi der dere er. Helseprosjekter følger vi opp fra Trondheim også når klinikken eller kommunen ligger i Oslo eller Bergen.
05
Vanlige spørsmål om helseapp-utvikling
Må helseappen bruke HelseID?
Ikke alltid. HelseID brukes når appen skal identifisere helsepersonell eller snakke med nasjonale helsetjenester gjennom Norsk helsenett. En pasientapp for en privat klinikk kan bruke BankID eller Vipps Login, og en intern app for ansatte kan bruke virksomhetens egen innlogging. Vi velger den enkleste løsningen som oppfyller kravene, og en HelseID-app krever avtale med Norsk helsenett som dere må ha på plass.
Er appen vår medisinsk utstyr?
Det kommer an på formålet. Registrerer og viser appen data, er den som regel ikke medisinsk utstyr. Tolker den data og gir råd om diagnose eller behandling, kan den falle inn under MDR, og da gjelder egne krav til dokumentasjon og CE-merking. Vi avklarer dette i appavklaringen og henter inn regulatorisk rådgiver når det trengs.
Kan helsedata lagres i skyen?
Ja, med servere i Norge eller EØS, databehandleravtale og kryptering. Vi skriver ned hvor hver datatype ligger, hvem som har tilgang og hvor lenge dataene beholdes. Det er en del av DPIA-en, ikke noe som avgjøres etterpå.
Gjelder universell utforming for en helseapp?
Ja, når appen retter seg mot pasienter eller allmennheten. Offentlige virksomheter må oppfylle 42 minstekrav i WCAG og publisere tilgjengelighetserklæring også for mobilapper. Private virksomheter må oppfylle 29 minstekrav. Uutilsynet kan gi pålegg om retting og tvangsmulkt.
Kan appen hente data fra Apple Health eller Helseplattformen?
Apple Health og Health Connect på Android kan appen lese fra med brukerens samtykke, og det passer godt for studier og oppfølging. Helseplattformen og andre journalsystemer har egne grensesnitt og godkjenningsprosesser, og der lover vi ingenting før vi har sjekket hva som er mulig for akkurat deres tilfelle.
Neste steg
Fortell oss om helseappen
Beskriv hvem som skal bruke appen, hvilke data den skal behandle og hva den skal gjøre med dem. Tre setninger er nok. Vi svarer med en vurdering, et prisspenn og en første tilbakemelding på hvilke krav som slår inn, innen én virkedag.
Eller skriv til[email protected]
Kilder
- Helsedirektoratet – De mest brukte tjenestene på Helsenorge – https://www.helsedirektoratet.no/statistikk/nasjonal-digitaliseringsmonitor/de-mest-brukte-tjenestene-pa-helsenorge
- Helsedirektoratet – Digital hjemmeoppfølging og velferdsteknologi (introduksjon) – https://www.helsedirektoratet.no/tema/digital-hjemmeoppfolging-hjemmesykehus-og-velferdsteknologi/digital-hjemmeoppfolging-og-velferdsteknologi-introduksjon
- Norsk helsenett – Utviklerportal (HelseID) – https://utviklerportal.nhn.no/
- Mercell – Hodepinedagbok applikasjon for mobiltelefon (NTNU, 2024) – https://www.mercell.com/en/tender/228683343/hodepinedagbok-applikasjon-for-mobiltelefon-tender.aspx
- Datatilsynet – Når må man gjennomføre en vurdering av personvernkonsekvenser – https://www.datatilsynet.no/rettigheter-og-plikter/virksomhetenes-plikter/vurdering-av-personvernkonsekvenser/nar-ma-man-gjennomfore-en-vurdering-av-personvernkonsekvenser/
- Uutilsynet – Universell utforming av apper – https://www.uutilsynet.no/regelverk/universell-utforming-av-apper/230
- Uutilsynet – EUs webdirektiv (WAD) – https://www.uutilsynet.no/webdirektivet-wad/eus-webdirektiv-wad/265
- Uutilsynet – EUs tilgjengelighetsdirektiv (EAA) – https://www.uutilsynet.no/tilgjengelighetsdirektivet-eaa/eus-tilgjengelighetsdirektiv-eaa/127
- St. Olavs hospital – Helseplattformen – https://www.stolav.no/helseplattformen/