Hva er en MVP?

MVP står for minimum viable product. En direkte oversettelse er «minste levedyktige produkt», men «minste brukbare produkt» sier bedre hva det handler om: den minste versjonen som faktisk kan brukes til noe, av ekte brukere, i virkeligheten.

Begrepet ble laget av Frank Robinson i 2001 og gjort kjent av Steve Blank og Eric Ries. Ries definerte det i 2009 som den versjonen av et nytt produkt som lar et team samle mest mulig bekreftet læring om kundene med minst mulig innsats, og bygde metoden ut i boken The Lean Startup i 2011. Legg merke til ordet læring. En MVP er ikke først og fremst et produkt, men et eksperiment: dere bygger det minste som trengs for å finne ut om antagelsene deres stemmer.

En MVP er ikke en prototype. En klikkbar prototype i Figma viser hvordan appen skal se ut og kan testes på fem personer i et møterom, men ingen kan bruke den til noe. En MVP kan lastes ned, brukes til en ekte oppgave, og gir dere tall på hva som skjer. Prototypen kommer gjerne først, som en del av appdesign og UX.

En MVP er heller ikke en dårlig app. «Minimum» gjelder omfanget, ikke kvaliteten. Den ene flyten som er med, skal fungere skikkelig, se ordentlig ut og tåle at hundre personer bruker den samtidig. En app som krasjer lærer dere ingenting om idéen, bare om krasj.

Og en MVP er ikke versjon 1 med alle funksjonene. Den vanligste måten å mislykkes på er å kalle prosjektet en MVP og likevel ta med betaling, roller, chat, adminpanel og tre integrasjoner. Da blir det en bedriftsapp med MVP-budsjett, og den lanseres sent eller aldri.

Et treningssenter vil ha en medlemsapp med booking, innsjekk, betaling og treningsprogram. MVP-en er booking av gruppetimer med push-varsel når det åpner seg plass. Betalingen går som før, og programmet kommer senere. Etter to måneder vet senteret om medlemmene faktisk booker i appen.

En håndverkerbedrift vil ha en app for timeføring, bilder, avvik og integrasjon med regnskapet. MVP-en er timeføring per prosjekt som eksporteres til regneark på fredag. Fungerer det for ti ansatte i felt, kommer Tripletex-integrasjonen i neste runde.

En kommune vil ha en innbyggerapp. MVP-en er «meld inn en feil»: bilde, posisjon, kategori, kvittering. Får kommunen inn meldinger fra innbyggerne, er det verdt å bygge videre. Får den ikke det, har den spart flere hundre tusen kroner.

Norske markedsguider setter en enkel app eller MVP til 50 000–150 000 kr eks. mva. Vår MVP-pakke koster fra 20 000 kr og tar 2–12 uker. Den inneholder én kjerneflyt, app for iOS og Android fra én kodebase, backend og publisering i begge butikkene. Spennet ligger over de enkleste markedsprisene fordi prisen er fast med prisgaranti, all kode gjennomgås og testes, og dere får 90 dagers feilgaranti etter lansering. Se kvalitet og garantier. I forkant anbefaler vi en appavklaring til 20 000 kr, som gir kravspesifikasjon, skisser og bindende pris, og som trekkes fra prosjektprisen om dere går videre med oss.

Legg til Apple Developer Program på 99 USD per år, Google Play Console på 25 USD én gang, og hosting på typisk 300–5 000 kr/mnd. For gründere kan en lansert MVP dessuten være inngangen til støtte: Innovasjon Norges oppstartstilskudd fase 2 krever at dere har testet med potensielle kunder. Mer i guiden støtte til apputvikling og på priser på apputvikling.

For stort omfang er den vanligste. Klarer dere ikke å beskrive kjerneflyten i én setning, er den ikke funnet ennå.

Ingen måling er den nest vanligste. Appen lanseres, og etter tre måneder vet ingen om den brukes.

Ingen plan for hva som skjer etterpå. En MVP er starten på noe, og budsjettet bør ha rom for minst én runde til når tallene kommer inn.

Å bygge MVP-en slik at den må kastes. En MVP kan gjerne bygges raskt, men på en arkitektur som tåler å vokse. Ellers betaler dere for appen to ganger. Det er også grunnen til at en prototype laget i no-code eller med KI sjelden kan bli MVP-en selv, men er et godt underlag for den.